mandag 13. desember 2010

Julekrybba, ja...


Jeg lovet å fortelle dere historien om julekrybba:
Da barna og jeg kjøpte dette gamle huset i okt.-93 brøt vi opp en treplatt ved garasjen for å lage en julekrybbe.


Vi saget og snekret, spikket og limte etter et bilde i et blad! Vårt første egne hjem måtte ha en egen julekrybbe til jul.
Vi gjorde en god jobb synes jeg, hems, stige, tak og vegger av plank og kvister, bark og mose :o)

Men å befolke krybben ble et større problem, vi kunne ikke finne figurer som passet størrelsen på selve stallen!
Vi måtte LAGE folket også!
Fram med cernittleire og stoffbiter, her var problemet til for å overvinnes.



Men fysøren som disse stakkarene ser ut, hihihi vi holdt på å le oss forderva - ungene syntes de var helt grusomme - 
og jeg måtte jo si meg (forholdsvis) enig!


Så faktisk; der strandet prosjektet julekrybbe i eid hjem.
Krybben med sine "forkvaklede" innboere ble forvist til en hylle innerst i en bod.
Men dog IKKE glemt!

Det oppsto en ørliten framgang da eldste datter var blitt samboer etter noen år, og hans far hadde en sekk never i garasjen til opptenning - denne fikk jeg overta (ettersom det alltid er bruk for ting fra skog og mark hos meg)
Krybben fikk nå taktekke, men ble satt tilbake på hyllen sin igjen.
Årene gikk, alle tre barna flyttet etterhvert hjemmefra og fikk egne barn.
Disse barnebarna mine er som alle andre barn - de ELSKER å LAGE ting-og-tang. Dermed så jeg for meg en NY VÅR (eller skal jeg kanskje si vinter) for julekrybben i boden da jeg fant disse store figurene på bruktbutikken i høst.



Da småungene mine var her på lussebollebaking, skulle de få pynte julekrybben som deres foreldre hadde laget som barn - lykken var stor :)
Disse små barna syntes at de hjemmelagde figurene var morsomme, og at særlig jesusbarnet var søt!



Krybben står nå - endelig, etter alle disse årene - med sine vakre figurer og kongletrær, å pynter opp julehøytiden i år.
Og ALLE barna - både de store og de små - synes det er spesielt morsomt.
Selv er jeg strålende fornøyd med at prosjektet omsider er fullført.

:O)

8 kommentarer:

  1. Grattis, Anne. Der va den i boks. Kommer tid kommer råd, så kommer også løsninger! Æ synes den va blitt fin,både i gammel og ny variant:-) Snakkes, Mayen

    SvarSlett
  2. Å så koselig! Jeg syntes ikke att de hjemmelagede figurene var så stygge! Men man skall jo väre nöjd selv også! Fint ble det med nye figurer også! Hos oss er julekrybben ett måste! Det er jo derfor vi feirer jul!
    Ha en fin kveld Anne!
    Takk for alle koselige ord på bloggen min!

    Klem Irene

    SvarSlett
  3. Så flott julekrybbe, men vet du hva Anne, jeg syns faktisk de hjemmelagde figurene var finest. Så der ser man - det er øyet som ser. :)

    Døren på stuen ja. Den går faktisk inn til badet - tro det eller ei. Det var den eneste måten å gjøre det på hvis vi ikke skulle gå til VELDIG drastiske forandringer. ;)

    SvarSlett
  4. For ei flott historie, og tenk på alle de gode minnene du og ungene dine har rundt denne julekrybba! Jeg synes de hjemmelagde figurene deres var helt hærlige jeg!
    Sjøl har vi ikke julekrybbe, men julekirke. Ei kirke med klokkespill som sønnen vår fikk av farfar for snart en mannsalder siden. Den kommer frem hver jul og pyntes med gipsfigurer lik dem som du har kjøpt. Fæle er de blitt, noen er hodeløse og noen mangler hender, men likevel kommer de frem fra glemselen år etter år:) Kjære ting!
    Med ønske om ei fin uke fra meg:D

    SvarSlett
  5. En virkelig god historie med gode minner.Dere har vært flinke.Klem

    SvarSlett
  6. Koselig ting å ta fram jul etter jul.
    Det er jo slike ting ungene husker, og som etyr jul for dem,,,,,
    Kos deg i julesjauen,,,,,,
    Klem Fra Anne

    SvarSlett
  7. Så herlig den var, og jeg syns de første figurene var ganske sjarmerende og jeg da :-)

    Ha en fin kveld og klem fra Siv

    SvarSlett

Jeg blir kjempeglad for kommentaren din :o)
Har du ikke egen blogg markerer du bare for "anonym"